Kjennetegn i lyrikken

Konsentrasjonen i et dikt handler om tidsperioden diktet konsentrerer som om og lengden på det.

Episke dikt er episke(=fortellende) dikt. De har ofte en historie å fortelle som strekker seg ut over lengre tidsperioder, noe som kan gjøre dem lenger. De ble skrevet mye før i tiden, og er ikke like vanlige i dag. Vi finner slike dikt fra den norrøne tiden og middelalderen.

De fleste moderne dikt, som er blitt skrevet etter 1900 er komprimerte og konsentrerte: så korte som mulig og konsentrert om øyeblikket.

Det visuelle er med på å skille lyrisk diktning fra annen litteratur, og har noe med hvordan diktet er bygget opp grafisk, og linjedelingen. Mens linjene i vanlig prosa er skrevet helt ut, og delt opp etter hvor mange ord som får plass på en linje, er linjedelingen i lyrikk nøye tenkt ut for å skape pauser i lesingen, som er en mye brukt effekt.

Et dikt kan være strofisk: der alle strofene er bygget opp etter et bestemt mønster. Da kan for eksempel alle linjene inneholde et likt antall ord

Avsnittsdikt er også en type dikt. Da finnes det ikke et fast mønster i diktene og linjedelingen kan virke helt tilfeldig. Da er denne linjedelingen brukt for at vi skal lese langsommere og stoppe opp etter linjene med en liten pause.

Konkret lyrikk er når vi ser en sammenheng mellom ordene og hvordan de er oppstilt.

Enjambement oppstår når måten verselinjene er bygget opp på gjør at diktet kan ha flere meninger. Meningen forandrer seg da etter hvordan vi binder ordene i den ene verselinjen med den andre. Enjambement er fransk og betyr å ”skreve over”, og er når en verselinje ikke gir avsluttet mening alene.

Det musikalske i dikt er rytme- og klangeffekter i lyrikken. Rytme er når noe gjentar seg. Gjentar det seg uten variasjon oppstår det en takt. Et ofte brukt virkemiddel er versemål. De vanligste versemålene er:

Jambe: U – (lett - tung)

Troké: – U (tung - lett)

Å skandere: er å lese opp et dikt på en måte som understreker takten.

Rim er når lyder og lydkombinasjoner blir gjentatt i ordene. Det finnes ulike typer rim:

Fullrim: Rimordene er plassert sist i verselinjen (Enderim), og har lydlikhet i siste trykksterke vokal. (t-åken, v-åken)

Det finnes også forskjellige mønster i hvor enderimene er i strofene:

• parrim: aabb
• kryssrim: abab
• kiastisk: abba

Halvrim kalles også for assonans (som kommer av ordet sonare = klinge). Da har ordene delvis klanglikhet.

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! (Nordahl Grieg)

Her blir ”i” gjentatt i ordene.

Bokstavrim kalles også allitterasjon (littera = bokstav). De trykktunge ordene skal ha samme konsonant, mens vokalene skal være forskjellige.

Hus og hytte, rett og rak

Gjentakelse og kontrast

Gjentakelse er et fint virkemiddel, for det skaper en rytme i teksten når ord og linjer blir gjentatt med jevne mellomrom. Kontraster er når forskjellige ord blir satt opp mot hverandre. Begge er viktige virkemiddel fordi de ofte får frem tema i diktene.

Poetiske bilder er når en bruker andre ord for det en egentlig mener og bruke det som symbol med en eller flere andre betydninger. Her er det opp til dikteren hvilke ord han vil bruke, og helt opp til leseren hvordan de velger å tolke disse symbolene.

Sammenlikninger: Når to egenskaper eller gjenstander som har forskjellige betydninger sammenliknes og ordet som brukes som bindeledd. (skjør som en sommerfugl)

Metaforer: Når to egenskaper eller gjenstander ”smeltes sammen” uten at ordet som brukes.

Besjeling er når ting som ikke lever får menneskelige egenskaper.

Amor fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

André Bjerke

Dette diktet er konkret og består av vers med fire verselinjer hvor det er enderim i rekkefølgen abab.. Rytmen er ikke helt fast fordi det er forskjellig lengde på strofene, og ”setningene” er ulikt fordelt i strofer etter hvor lange de er. Versemålet som kalles troké er det som brukes, Vi finner sammenligning og bokstavrim (som en cæsar), og metaforer (som levegledes grønne skog for livet).

Jeg valgte dette diktet fordi jeg liker dikteren og innholdet i diktet. Det oppfordrer til å være fornøyd med livet og ikke dvele ved tingene du angrer på.

Kilder:

Panorama, norskbok for vg1 SF, utgitt i 2009

Diktet er hentet fra:

http://www.home.no/erisikere/tekstar/amor_fati.htm