Kjennetegn i lyrikken

Konsentrasjonen i et dikt handler om tidsperioden diktet konsentrerer som om og lengden på det.

Episke dikt er episke(=fortellende) dikt. De har ofte en historie å fortelle som strekker seg ut over lengre tidsperioder, noe som kan gjøre dem lenger. De ble skrevet mye før i tiden, og er ikke like vanlige i dag. Vi finner slike dikt fra den norrøne tiden og middelalderen.

De fleste moderne dikt, som er blitt skrevet etter 1900 er komprimerte og konsentrerte: så korte som mulig og konsentrert om øyeblikket.

Det visuelle er med på å skille lyrisk diktning fra annen litteratur, og har noe med hvordan diktet er bygget opp grafisk, og linjedelingen. Mens linjene i vanlig prosa er skrevet helt ut, og delt opp etter hvor mange ord som får plass på en linje, er linjedelingen i lyrikk nøye tenkt ut for å skape pauser i lesingen, som er en mye brukt effekt.

Et dikt kan være strofisk: der alle strofene er bygget opp etter et bestemt mønster. Da kan for eksempel alle linjene inneholde et likt antall ord

Avsnittsdikt er også en type dikt. Da finnes det ikke et fast mønster i diktene og linjedelingen kan virke helt tilfeldig. Da er denne linjedelingen brukt for at vi skal lese langsommere og stoppe opp etter linjene med en liten pause.

Konkret lyrikk er når vi ser en sammenheng mellom ordene og hvordan de er oppstilt.

Enjambement oppstår når måten verselinjene er bygget opp på gjør at diktet kan ha flere meninger. Meningen forandrer seg da etter hvordan vi binder ordene i den ene verselinjen med den andre. Enjambement er fransk og betyr å ”skreve over”, og er når en verselinje ikke gir avsluttet mening alene.

Det musikalske i dikt er rytme- og klangeffekter i lyrikken. Rytme er når noe gjentar seg. Gjentar det seg uten variasjon oppstår det en takt. Et ofte brukt virkemiddel er versemål. De vanligste versemålene er:

Jambe: U – (lett - tung)

Troké: – U (tung - lett)

Å skandere: er å lese opp et dikt på en måte som understreker takten.

Rim er når lyder og lydkombinasjoner blir gjentatt i ordene. Det finnes ulike typer rim:

Fullrim: Rimordene er plassert sist i verselinjen (Enderim), og har lydlikhet i siste trykksterke vokal. (t-åken, v-åken)

Det finnes også forskjellige mønster i hvor enderimene er i strofene:

• parrim: aabb
• kryssrim: abab
• kiastisk: abba

Halvrim kalles også for assonans (som kommer av ordet sonare = klinge). Da har ordene delvis klanglikhet.

Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! (Nordahl Grieg)

Her blir ”i” gjentatt i ordene.

Bokstavrim kalles også allitterasjon (littera = bokstav). De trykktunge ordene skal ha samme konsonant, mens vokalene skal være forskjellige.

Hus og hytte, rett og rak

Gjentakelse og kontrast

Gjentakelse er et fint virkemiddel, for det skaper en rytme i teksten når ord og linjer blir gjentatt med jevne mellomrom. Kontraster er når forskjellige ord blir satt opp mot hverandre. Begge er viktige virkemiddel fordi de ofte får frem tema i diktene.

Poetiske bilder er når en bruker andre ord for det en egentlig mener og bruke det som symbol med en eller flere andre betydninger. Her er det opp til dikteren hvilke ord han vil bruke, og helt opp til leseren hvordan de velger å tolke disse symbolene.

Sammenlikninger: Når to egenskaper eller gjenstander som har forskjellige betydninger sammenliknes og ordet som brukes som bindeledd. (skjør som en sommerfugl)

Metaforer: Når to egenskaper eller gjenstander ”smeltes sammen” uten at ordet som brukes.

Besjeling er når ting som ikke lever får menneskelige egenskaper.

Amor fati

Ikke som en cæsar gjorde,
skal du med et sverd bevæbne
deg mot verden, men med ordet;
Amor Fati - elsk din skjebne.

Denne formel skal du fatte
som din sterkeste befrier:
Du har valgt din sti i krattet.
Ikke skjel mot andre stier!

Også smerten er din tjener.
Lammet, sønderknust, elendig
ser du at den gjenforener
deg med det som er nødvendig.

Også fallet, også sviket
hjelper deg som dine venner.
Dine nederlag er rike
gaver, lagt i dine hender.

Engang skal du, tilfredsstillet
av å bli din skjebne verdig
vite: Dette har jeg villet.
Alt som skjer meg skjer rettferdig.

Si da, når din levegledes
grønne skog er gjennomvandret:
Intet vil jeg anderledes.
Intet ønsker jeg forandret.

André Bjerke

Dette diktet er konkret og består av vers med fire verselinjer hvor det er enderim i rekkefølgen abab.. Rytmen er ikke helt fast fordi det er forskjellig lengde på strofene, og ”setningene” er ulikt fordelt i strofer etter hvor lange de er. Versemålet som kalles troké er det som brukes, Vi finner sammenligning og bokstavrim (som en cæsar), og metaforer (som levegledes grønne skog for livet).

Jeg valgte dette diktet fordi jeg liker dikteren og innholdet i diktet. Det oppfordrer til å være fornøyd med livet og ikke dvele ved tingene du angrer på.

Kilder:

Panorama, norskbok for vg1 SF, utgitt i 2009

Diktet er hentet fra:

http://www.home.no/erisikere/tekstar/amor_fati.htm

Reklameprosjekt

Heihei,

nå har vi (jeg, Erlend og Susanne) jobbet med et reklameprosjekt over to norskøkter. Oppgaven var å lage en reklame og bruke virkemidlene vi har lært om. Vi valgte å lage en plakat.

Slik ser den ut:

 

Vi ville lage en reklame for noe som ikke finnes fra før, og bestemte oss for å reklamere for PandaPants. Tanken bak dette bildet, var at det skulle være enkelt, siden produktet egentlig taler for seg selv. Bildet er også oversiktlig, ryddig og humoristisk på mange måter.

Pandaen (med bukser) er blikkfanget, det første vi ser.

Slagordet er basert på rim, med full stopp mellom frasene for å gi slagordet en effekt. Noe en også kan legge merke til at midtpartiet på pandaen blir en linje som leder ned til slagordet. "Pandapants" er fremhevet for at en skal legge merke til firmanavnet.

Overskriften er stor og understreker budskapet. Her blir også stoppeffekten med punktum brukt.

Ei god bok...

…er ei bok som gir deg lyst til å lese vidare. Det ei bok som klarar å røre deg med historia si, ei bok du bare kan fordjupe deg i, og som gir deg ein følelse av å ha gitt deg noko når du er ferdig med ho. Eg meiner innhaldet bør vere meiningsfylt eller spennande for å få meg til å ville fortsette å lese i ei bok.

Eg har lese ei krimbok, og dei er ikkje bøker som ein nødvendigvis får noko igjen for å ha lese. Slik sett er dei meir underhaldande. Det eg likar med slike bøker er at dei får meg til å tenkje og at de plar å lære meg nye ting. Litt og litt blir avdekka og ein må rett og slett bare fortsette å lese for å få med seg kva som vil skje og få vete kva løysninga på saka er.

”Snømannen” var ei slik bok, ho var skummel og spennande, og klarte å få meg engasjert. Eg skjønar kvifor den har fått såpass gode kritikkar! Forfattaren har vore flink til å skildre personar, miljø og hendingane og innhaldet var bra byggja opp. Anbefalast viss du likar krim J.

Tema og bodskap

Tema:

Det er mange tema i denne boka: Krim, kjærleik, bedrag og død er nokon av dei. Men eg trur eit av dei viktigaste temaa i ”Snømannen” er bedrag. Dette er fordi mykje av det som skjer i boka er konsekvensar av lygn, eller bedrag.

Harry finn ein samanheng mellom fleire sakar frå eit tidsrom på tjue år der kvinner har forsvunne og blitt funne drepne. Dette gjer at han kjem på sporet av ein massemordar. Det visar seg at mordaren drep kvinner som har vore utru mot mennene sine, og dette skjer fordi han sjølv som barn vaks opp og fann ut at den han trudde var faren hans, ikkje var det. Han har sidan då bore med seg eit sinne, og vil hemne seg.

Bedrag er òg grunnen til at Katrine Bratt kjem til Oslo for å begynne å jobbe der, men ho er ikkje den ho har gjeven seg ut for å vere.

Bodskap:

Eit bodskap i denne boka er at alt ikkje er som ein kanskje trur. Eit døme er barna i boka som ikkje er klar over at den dei trur er faren deira ikkje er det. Eit anna døme er at mordaren til slutt visar seg òg å vere ein tilbakehalden og sjenert mann ingen ville trudd var den skuldige.

Boka byrjar og slutar med hus som får besøk av ein mann som inspiserer hus for muggsopp. Han finn sopp begge stadane, men eigarane av huset har ikkje vore klar over at det har vore der. Dette trur eg er ein samanlikning til bodskapen at ”alt er ikkje som ein trur det er”.

PERSON OG MILJØSKILDRING

Personskildringar:

1) Harry Hole er hovudpersonen i boka. Han er førstebetjent ved Voldsavsnittet i Oslo, i førtiåra og har problem med alkohol.

”(…)November. Harry tenkte at de definitivt var på vei inn i mørketiden.(…) Så seg i speilet. November der også; dratt, gråblekt og overskyet. Øynene var som vanlig blodskutte, og porene i huden på nesen store og svarte krater. Posene under øynene med de lyseblå, alkoholvaskede irisene ville forsvinne etter at ansiktet hadde fått varmt vann, et håndkle og frokost. Antok han da(...).

Dette er byrjinga på den første skildringa av han og er med på å skape eit ganske dårleg førsteinntrykk av han: Her blir han skildra litt etter som han ser på seg sjølve; som ein trøtt og utsliten, og ikkje spesielt pen mann.

(…)Harry var usikker på nøyaktig hvordan ansiktet hans ville te seg utover dagen nå da han var blitt førti. Om rynkene ble glattet ut og om det falt fred over det jagede ansiktsuttrykket han opp med etter netter da marene hadde ridd ham. Som var de fleste nettene. For han unngikk speil når han først hadde gått fra den lille spartanske leiligheten sin i Sofies gate for å bli førstebetjent Hole ved Voldsavsnittet på Politihuset i Oslo. Da stirret han inn i andres ansikter for å finne deres smerte og deres akilleshæl, deres marer, motiver og grunner til selvbedrag mens han lyttet til deres trettende løgner og prøvde å finne en mening i det de gjorde: å sperre inne mennesker som for lengst var innesperret i seg selv. I fengsler av hat og en selvforakt han kjente så altfor godt igjen.(…)

Denne delen av skildringa visar til at han er ein som har mye å tenkje på, og at han slit. På jobben held han ei fasade, men kollegaene kjenner han godt nok til at å vete om problema hans med alkohol. Han er ein vaklevoren person når det gjeld humør, fordi han lett blir påverka av det som skjer rundt han. Ei kanskje smerteleg visse (eller letnad) for han, er at grunnen til at han framleis jobbar i politiet er fordi han er den beste politimannen deira tross alt.

Utover boka får ein inntrykk av at han er litt som ein som har mista alt med bare jobben som siste haldepunkt. Han har alltid satt jobben først, og det har blant anna ført til at han har mista forholdet han hadde til ei som heiter Rakel. Han treffer ho framleis, men saknar ho og sonen hennar Oleg. Han samanliknar på ein måte seg sjølve med dei han set i bur, innesperra med sjølvforakt for seg sjølve.

Dette med Rakel og Oleg visar ei myk side av han. Til Oleg har han eit spesielt forhold til fordi han er ein av de få guten har knytte seg skikkelig til. Eit anna eksempel på denne gode sia, er ei beskriving gjort av ein liten gut: "Den stygge mannen med de snille øynene". Men tross motgangen er han ein sterk person som ikkje bukkar under for mareritta og motgangen han har. For kollegaene er han ein sterk leder, bestemt (på godt og vondt), og smart; flink til å forstå samanhengar og løyse konfliktar.

Nokon bipersonar er Rakel og Katrine Bratt.

2) Rakel er gamlekjærasten til Harry. Ho er framleis glad i han, men er blitt saman med ein som heitar Mathias. Han er lege, og verkar tryggare for ho enn Harry. Ho bor åleine med sonen Oleg.

3) Katrine Bratt er ein ny kollega frå Bergen. Ho beskrives som ei ung og flott dame med sterk og bestemt personlegdom. Kanskje for sta, med ei ukjent fortid. Ho er til stor hjelp i etterforskinga, men ho blir problem når ho mister kontrollen og Harry etter kvart skjønar kvifor ho verkeleg er komen til Oslo.

Miljøskildring

Handlinga vekslar mellom Oslo, byar rundt hovudstaden og Bergen. Hendingane skjer i tidsrommet frå 1980 til 2004 og vekslar mellom relativt aude stader til byar. Dette har noko med etterforskinga å gjere, men stadene hendingane skjer på er viktige i den forstand at dei fungerer som ein viktig bakgrunn for hendingane, og gjer skildringane rundt hendingane meir spennande. Felles for dei fleste hendingane i boka er at dei skjer på vinteren, i november når snøen kjem.

Eksempel på miljøskildring:

”Det var den dagen snøen kom. Klokka var elleve på formiddagen da digre snøflak uten forvarsel kom ut av en fargeløs himmel og som en armada fra det ytre rom underla seg hagene, jordene og plenene på Romerike. Klokka to var brøytebilene i aksjon på Lillestrøm, og da Sara Kvindesland klokka halv tre sakte og forsiktig styrte sin Toyota Corolla SR5 mellom villaene i Kolloveien, lå novembersnøen som en dundyne over det bølgete landskapet.”

Snømannen

Snømannen er skrive av Jo Nesbø og kom ut i 2007. Dette er den sjuande boka han har skrive. Det er fleire grunner til at eg valde denne boka: Eg likar krim og har lest nokre av dei andre bøkene hans. I tillegg har den fått gode kritikkar og vener av meg som har lese den har anbefalt den. Eigentleg er dette ei bok eg hadde tenkt på å lese, men som eg ikkje har fått tid til. Derfor synest eg dette var ein fin moglegheit til å lese ho.